kvie

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kvie seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. ha motvilje mot, vegre seg

Etymologi[rediger]

Fra norrønt kvíða

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (variabel)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å kvie kvier kvia har kvia kvi kviende kvies (bokmål)


å kvie kvier kviet har kviet kvi kviende kvies (bokmål/riksmål)
å kvi kvir kvidde har kvidd kvi kviende kvies (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

kvie m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. ku

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Oversettelser[rediger]