løkkeskrift

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

løkkeskrift m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. type håndskrift, måte å forme skrift på der bokstavene dannes ved løkker og henger sammen
    • Og dermed, nesten fra den ene dagen til den andre, begynte du å lese alt du kom over, om det så var på engelsk eller spansk eller med løkkeskrift. 
      Kjære Gabriel, Halfdan W. Freihow, 2011

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) løkkeskrift løkkeskrifta Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) løkkeskrift løkkeskriften Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.