lømmel
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
lømmel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (spøkef., neds.) betegnelse om person med oppførsel under norm
- Lømmelen stjal Carlsbergen min.
Etymologi[rediger]
Fra tysk Lümmel («slubbert»).
Avledede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein lømmel | lømmelen | lømlar | lømlane | (nynorsk) |
| lømmel | lømmelen | lømler | lømlene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «lømmel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «lømmel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).