lømmel

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

lømmel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (nedsettende) betegnelse om person med oppførsel under norm
    Lømmelen stjal Carlsbergen min.


Etymologi[rediger]

Fra tysk slubbert.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein lømmel lømmelen lømlar lømlane (nynorsk)
lømmel lømmelen lømler lømlene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Avledede termer[rediger]