løv
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
løv n (bokmål/riksmål)
- (botanikk) flate, tynne blad fra løvfellende trær og busker. Snevrere betydning enn blad.
- Hun plukket opp et løv fra bakken studerte det nøye.
- (utellelig) samlebetegnelse på mye av dette
- De brukte dagen på å rake løv.
- (grafteori) en node i en graf med kun én tilstøtende node; node med grad 1
Andre former[rediger]
- lauv (bokmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(et) løv | løvet | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
løv | løvet | løv | løvene | (bokmål/riksmål) |
løv | løvet | løv | løva | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
blad fra tre eller busk
samlebetegnelse på blader fra tre/trær eller busk(er)
Referanser[rediger]
- «løv» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.