lege

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

lege m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. medisinsk person

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein lege legen legar legane (nynorsk)
lege legen leger legene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]


Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

lege (bokmål/riksmål)

  1. å gjøre frisk

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å lege leger lega har lega leg legende leges (bokmål)


å lege leger leget har leget leg legende leges (bokmål/riksmål)
å lege leger legte har legt leg legende leges (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

lege

  1. leke



Interlingua[rediger]

Substantiv[rediger]

lege

  1. lov