lege

Wikipedia på bokmål/riksmål: lege – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

lege m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (yrke) person som utøver humanmedisin, i Norge med krav om medisinsk embedseksamen

Andre former

• lækjar (nynorsk)

Synonymer

• doktor

Avledede termer

• hudlege

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein lege	legen	legar	legane	(nynorsk)
lege	legen	leger	legene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

medisinsk person

engelsk: doctor en(en), physician en(en) fransk: médecin fr(fr) gresk: ιατρός el(el) m, γιατρός el(el) m nederlandsk: arts nl(nl) m, dokter nl(nl) m

russisk: врач ru(ru), медик ru(ru) spansk: médico es(es) m, médica es(es) f svensk: läkare sv(sv) tysk: Arzt de(de) m, tysk: Ärztin de(de) f

Referanser

• «lege» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «lege» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Verb

lege (bokmål/riksmål)

1. å gjøre frisk

Andre former

• lækje (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å lege	leger	lega	har lega	leg	legende	leges	(bokmål)
å lege	leger	leget	har leget	leg	legende	leges	(bokmål/riksmål)
å lege	leger	legte	har legt	leg	legende	leges	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• helbrede
• kurere

Oversettelser

Å gjøre frisk

dansk: læge da(da) engelsk: heal en(en), cure en(en) fransk: soigner fr(fr)

russisk: заживать ru(ru) svensk: läka sv(sv)

---

Dansk

Verb

lege

1. leke

---

Interlingua

Substantiv

lege

1. lov