lytter

Norsk

Substantiv

lytter m (bokmål), c (riksmål)

1. Person som lytter, særlig på radio og lignende.

Andre former

• lyttar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
lytter	lytteren	lyttere	lytterne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• seer, sjåar
• leser, lesar

Oversettelser

person som lytter

engelsk: listener en(en) ewe: kuulaja ee(ee) fransk: kuuntelija fr(fr)

fransk: écouteur fr(fr) portugisisk: słuchacz pt(pt) m spansk: oyente es(es) m og f svensk: lyssnare sv(sv) c

Verb

lytter (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av lytte