majoritet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
majoritet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Størstedelen av en forsamling eller gruppe mennesker
- Majoriteten var enige om at det nye forslaget var det beste.
- Sandhedens og frihedens farligste fiender iblandt os, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbandede, kompakte, liberale majoritet, — den er det! Nu ved I dét. – En folkefiende, fjerde akt (Doctor Stockmann), Henrik Ibsen
- Flertallssiden i et valg
Etymologi[rediger]
Fra mellomfransk majorité, fra middelalderlatin māiōritātem, akusativ entall av māiōritās.
Faste uttrykk[rediger]
Synonymer[rediger]
Antonym[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein majoritet | majoriteten | majoritetar | majoritetane | (nynorsk) |
en majoritet | majoriteten | majoriteter | majoritetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
majoritet
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
majoritet c
Synonymer[rediger]
Antonymer[rediger]
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
majoritet c