majoritet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

majoritet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Størstedelen av en forsamling eller gruppe mennesker
    Majoriteten var enige om at det nye forslaget var det beste.
    • Sandhedens og frihedens farligste fiender iblandt os, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbandede, kompakte, liberale majoritet, — den er det! Nu ved I dét. 
      – En folkefiende, fjerde akt (Doctor Stockmann), Henrik Ibsen
  2. Flertallssiden i et valg

Etymologi[rediger]

Fra mellomfransk majorité, fra middelalderlatin māiōritātem, akusativ entall av māiōritās.

Faste uttrykk[rediger]

Synonymer[rediger]

Antonym[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein majoritet majoriteten majoritetar majoritetane (nynorsk)
en majoritet majoriteten majoriteter majoritetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

majoritet c

  1. majoritet; flertall

Synonymer[rediger]

Antonymer[rediger]


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

majoritet c

  1. majoritet; flertall

Synonymer[rediger]

Antonymer[rediger]