maktstjele

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

maktstjele (bokmål/riksmål)

  1. (litterært) ta kraften fra
    • En hvilken som helst vellystig tanke som kan paralysere ham, maktstjele ham. Følelsen av at han aldri, noensinne, fullt og helt vil kunne elske og samtidig tilfredsstille en kvinne. 
      – Jæger, side 147, 2001, Ketil Bjørnstad
    Se også: Google maktstjele (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Sammensatt av makt + stjele.

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å maktstjele maktstjeler maktstjal har maktstjålet maktstjel maktstjelende maktstjeles (bokmål/riksmål)
Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]