marmæle
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]marmæle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- liten havmann som kan fortelja om løynde saker
- Liten er jeg, men ingen marmæle.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein marmæle | marmælen | marmælar | marmælane | (nynorsk) |
marmæle | marmælen | marmæler | marmælene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]Etymologi
[rediger]Fra norrønt marr («hav») + mennill («liten mann»)