medisin
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
medisin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) legevitenskap, legekunst
- Hun studerer medisin ved universitet.
- (tellelig) legemiddel, medikament; botemiddel
- Jeg må ta medisinen min hver dag.
Etymologi[rediger]
Fra latin medicīna («helbredelseskunst, medisin, lege-/medisinalutsalg, botemiddel»), hunkjønnsform av medicinus («som har å gjøre med legekunst/kirurgi»), fra medicus («lege, kirurg»), fra medeor («jeg helbreder»).
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein medisin | medisinen | medisinar | medisinane | (nynorsk) |
| en medisin | medisinen | medisiner | medisinene | (bokmål/riksmål) |
| (ein/en) medisin | medisinen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
legevitenskap