medisin

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

medisin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) legevitenskap, legekunst
    Hun studerer medisin ved universitet.
  2. (tellelig) legemiddel, medikament; botemiddel
    Jeg må ta medisinen min hver dag.

Etymologi[rediger]

Fra latin medicīna («helbredelseskunst, medisin, lege-/medisinalutsalg, botemiddel»), hunkjønnsform av medicinus («som har å gjøre med legekunst/kirurgi»), fra medicus («lege, kirurg»), fra medeor («jeg helbreder»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein medisin medisinen medisinar medisinane (nynorsk)
en medisin medisinen medisiner medisinene (bokmål/riksmål)
(ein/en) medisin medisinen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]