merkelig

Norsk

Adjektiv

merkelig (bokmål/riksmål)

1. underlig; Som er vanskelig å forstå; som er påfallende.
   • Vi er merkeligere jo vanligere vi blir. 
     – Lars Lillo-Stenberg

Andre former

• merkeleg (nynorsk)

Etymologi

merke + -lig

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
merkelig	merkelig	merkelig	merkelige	merkelige	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
merkelig	mer merkelig	mest merkelig	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

som er vanskelig å forstå

engelsk: strange en(en)

spansk: extraño es(es), raro es(es)