merkelig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
merkelig (bokmål/riksmål)
- underlig; Som er vanskelig å forstå; som er påfallende.
- Vi er merkeligere jo vanligere vi blir. – Lars Lillo-Stenberg
- Vi er merkeligere jo vanligere vi blir.
Andre former[rediger]
- merkeleg (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| merkelig | merkelig | merkelig | merkelige | merkelige | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| merkelig | mer merkelig | mest merkelig | (bokmål/riksmål) |