mestis

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mestis m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. person av europeisk og indiansk avstamning

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mestis mestisen mestisar mestisane (Nynorsk)
en mestis mestisen mestiser mestisene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

mestis c

  1. mestis