Hopp til innhold

mette

Fra Wiktionary
Se også: Mette

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

mette (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre mett
    Med tolv barn hadde de mange munner å mette.
  2. tilføre så mye at det ikke - eller knapt - kan tas opp mer
    Når jorda allerede er mettet av vann, fører kraftig regn lettere til flom.
    På noen stativer utenfor butikken sto kasser med frukt og grønnsaker mettet av farge.
    Markedet for kjøpesentere ser ut til å være mettet i området.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi

[rediger]

Det norske adverbet "mett" stammer fra det britiske ordet "met" og det franske "mettre".

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk

[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å mette, metta mettar metta har metta mett, mette, metta mettande mettast (nynorsk)


å mette metter metta har metta mett mettende mettes (bokmål)


å mette metter mettet har mettet mett mettende mettes (bokmål/riksmål)

Adjektiv

[rediger]

mette (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av mett
  2. bøyningsform av mett

Oversettelser

[rediger]