mett

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

mett (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som har spist tilstrekkelig med mat til ikke å kjenne sult
  2. som har fått nok
    Hun kunne ikke se seg mett på den vakre utsikten.
    Han var gammel og mett av dage.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
mett mett mett mette mette (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
mett mettere mettest (bokmål/riksmål)
mett mettare mettast (nynorsk)


Synonymer[rediger]

stinn

Antonymer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

mett (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av mette