full

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

full (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. beruset; ikke edru
    Han er full.
  2. (om beholder) med så mye innhold som det er plass til; uten tomrom
    Boksen var full.
  3. som inneholder en stor mengde av noe (men ikke nødvendigvis alt den/det kan)
    Avisen er full av annonser, men har også noe redaksjonelt stoff
    Stilen var full av skrivefeil.
    Rommet var fullt av folk.
  4. fullstendig, hel, komplett
    NN har et fullt sett av Ibsen-førsteutgaver.
    ... en full kortstokk ...
    Vi har full kontroll på situasjonen!

Etymologi[rediger]

Fra norrønt fullr

Uttale[rediger]

(Nord-Trøndelag) IPA: [ˈfuʎ]

(Øst-Norge) IPA: [ˈfʉl]

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
full full fullt fulle fulle (bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
full fullere fullest (bokmål/riksmål)
full fullare fullast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

(fullstendig) :

(ikke edru) :

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]


Engelsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

full (komparativ fuller, superlativ fullest)

  1. full

Antonymer[rediger]