komplett

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

komplett (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som ikke mangler noen deler; fullstendig
    Nå er innsektsamlinga mi komplett.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
komplett komplett komplett komplette komplette (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
komplett meir komplett mest komplett (nynorsk)
komplett mer komplett mest komplett (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

komplett (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Fullstendig
    Det var komplett umulig å kjøre forbi lastebilen på den smale veien.

Synonymer[rediger]