helt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

helt

  1. bøyningsform av hel

Adverb[rediger]

helt (bokmål/riksmål)

  1. totalt, fullstendig
    Jeg ble helt utslitt av å løpe til bussen.
  2. hele strekningen eller tidsrommet
    Broren din kjørte meg helt hjem i går.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

hel + -t

Uttale[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

helt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære.
  2. Person som har hjulpet eller reddet andre, gjerne i farlige situasjoner for ham selv.
  3. (overført) Person man beundrer.
    Oddvar Brå var min store helt i guttedagene.
  4. Oppdiktet person i roman, film e.l. som gjerne kjemper mot overmakten eller på andre måter oppviser mot eller storartede egenskaper.

Uttale[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein helt helten heltar heltane (nynorsk)
en helt helten helter heltene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Verb[rediger]

helt

  1. bøyningsform av helle
  2. bøyningsform av hele

Dansk[rediger]

Adverb[rediger]

helt

  1. helt

Substantiv[rediger]

helt c

  1. helt
  2. (fisk) sik

Hyponymer[rediger]

Fisk:

Referanser[rediger]

helt i online-utgaven av Den Danske Ordbog.

Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

helt

  1. bøyningsform av hel

Adverb[rediger]

helt

  1. helt