helt

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

helt m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære.
  2. Person som har hjulpet eller reddet andre, gjerne i farlige situasjoner for ham selv.
  3. (overført) Person man beundrer.
    Oddvar Brå var min store helt i guttedagene.
  4. Oppdiktet person i roman, film e.l. som gjerne kjemper mot overmakten eller på andre måter oppviser mot eller storartede egenskaper.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein helt helten heltar heltane (Nynorsk)
en helt helten helter heltene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

helt (Bokmål/Riksmål)

  1. Ubestemt form intetkjønn av hel.

Adverb[rediger]

helt (Bokmål/Riksmål)

  1. totalt, fullstendig
    Jeg ble helt utslitt av å løpe til bussen.
  2. hele strekningen eller tidsrommet
    Broren din kjørte meg helt hjem i går.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

hel + -t

Oversettelser[rediger]



Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

helt

  1. intetkjønn av hel

Adverb[rediger]

  1. helt