mat

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det som kan spises, næring
    Mat må man ha!

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) mat maten Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer[rediger]

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mat (flertall: mats)

  1. matte


Fransk[rediger]

Adjektiv[rediger]

mat m (f mate, m flertall mats, f flertall mates)

  1. matt
  2. blek


Nederlandsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

mat, mate (komparaitv matter, mattere; superlativ matst, matste)

  1. matt, som ikke reflekterer lys
  2. kjedelig, uinteressant

Substantiv[rediger]

mat m og f (flertall matten; diminutiv matje)

  1. matte


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

mat c

  1. mat