matte
- Se også: måtte
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]matte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Golvteppe, gjerne til å tørke beina på og mindre enn et teppe.
- Mjukt underlag for bryting eller annan idrett.
- Det er forbudt å gå på matta med sko.
- Ho sov på ei matte på golvet.
- Det er forbudt å gå på matta med sko.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei matte | matta | matter | mattene | (bokmål/nynorsk) |
| matte | matten | matter | mattene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk
[rediger]Oversettelser
[rediger]mukt underlag
Substantiv 2
[rediger]matte m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- dagligdags Kortform for matematikk.
- Han hadde tungt for å lære matte.
- Matta gikk bra og fysikken enda bedre.
- Gløshaugen sliter med matten.
- Han hadde tungt for å lære matte.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| matte | matten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
- Folkelig bruk
matte - matta
Oversettelser
[rediger]regning