matte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: måtte

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

matte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Golvteppe, gjerne til å tørke beina på og mindre enn et teppe.
  2. Mjukt underlag for bryting eller annan idrett.
    Det er forbudt å gå på matta med sko.
    Ho sov på ei matte på golvet.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei matte matta matter mattene (bokmål/nynorsk)
matte matten matter mattene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

matte m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. dagligdags Kortform for matematikk.
    Han hadde tungt for å lære matte.
    Matta gikk bra og fysikken enda bedre.
    Gløshaugen sliter med matten.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
matte matten Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.
  • Folkelig bruk

matte - matta

Oversettelser[rediger]