måtte
- Se også: matte
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
måtte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Være nødt til å gjøre, skulle.
- Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. – Du må ikke sove, Arnulv Øverland
- Jeg må visst gå nå, ellers rekker jeg ikke bussen.
- Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.
- Være mulig, sannsynlig.
- Det må da gå an å se seg for!
- (som sterk oppfordring) Burde.
- Jeg sa jo du ikke måtte glemme nøklene!
- (som uttrykk for håp/ønske)
- Måtte alt gå deg vel her i livet!
- Måtte det beste laget vinne!
Grammatikk[rediger]
Bøyning (Uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å måtte | må | måtte | har måttet | (bokmål/riksmål) | |||
å måtte | må | måtte | har mått | , måtte | (nynorsk) | ||
har måtta | (nynorsk) |
Oversettelser[rediger]
være nødt til å gjøre
være mulig
burde
uttrykk for håp/ønske
Dansk[rediger]
Verb[rediger]
måtte
Svensk[rediger]
Verb[rediger]
måtte