rug

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Rug-aks

rug m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Kornsort, brukes til mat, ofte sammen med andre kornsorter i brød eller frokostblanding.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rug rugen rugar rugane (nynorsk)
en rug rugen ruger rugene (bokmål/riksmål)
(ein/en) rug rugen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

rug

  1. bøyningsform av ruge


Afrikaans[rediger]

Substantiv[rediger]

rug (flertall: rûe, rugge)

  1. rygg

Etymologi[rediger]

Fra nederlandsk rug («rygg»).

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

rug c

  1. rug

Etymologi[rediger]

Fra gammeldansk rugh, fra norrønt rugr.

Verb[rediger]

rug

  1. bøyningsform av ruge

Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rug m (flertall ruggen; diminutiv rugje)

  1. (anatomi) rygg
  2. baksiden av noe, f.eks. en bok

Uttale[rediger]

Synonymer[rediger]