rygg

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rygg m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

Illustrasjon av menneskets rygg fra Gray's Anatomy.
  1. (anatomi) området mellom nakken og hoften - hos mennesket på baksiden, hos de fleste dyr på oversiden av kroppen
  2. (sport) kort for ryggsvømming
    Hun er norgesmester i 200 meter rygg.
  3. Baksiden av noe, f.eks. en bok.
  4. Om landskap, noe som reiser seg i landskapet, f.eks. åsrygg.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rygg ryggen ryggar ryggane (nynorsk)
en rygg ryggen rygger ryggene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

ås

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bøyningsform av rygge