rygge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Rygge

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

rygge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bevege seg bakover, baklengs
  2. (fortrinnsvis om landgående kjøretøy) styre baklengs

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

(om kjøretøy) bakke

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å rygge, rygga ryggar rygga har rygga rygg, rygge, rygga ryggande ryggast (nynorsk)


å rygge rygger rygga har rygga rygg ryggende rygges (bokmål)


å rygge rygger rygget har rygget rygg ryggende rygges (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]