styre

Norsk

Substantiv

styre n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. håndtak til å styre med
2. makt, ledelse

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et styr	styret	styrer	styra	(Bokmål)
et styr	styret	styrer	styrene	(Bokmål)
eit styr	styret	styr	styra	(Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• ratt

Avledede termer

• bystyre

Verb

styre (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. føre, lede
2. (politikk) herske, regjere
3. stagge, beherske

   Du må lære deg å styre sinnet ditt.

4. holde en viss retning; stevne
5. (grammatikk) bestemme kasus

   På tysk styrer "wegen" genitiv.

Synonymer

• regjere

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å styre / styra	styrer	styrte	har styrt	styr	styrande	styrast	(Nynorsk)
å styre	styrer	styrte	har styrt	styr	styrende	styres	(Bokmål/Riksmål)

Oversettelser

føre, lede

fransk: gouverner fr(fr), diriger fr(fr)

herske, regjere

engelsk: govern en(en), control en(en) fransk: gouverner fr(fr), régner fr(fr)

stagge, beherske

fransk: gouverner fr(fr), dominer fr(fr)

holde en viss retning, stevne

bestemme kasus

engelsk: govern en(en) fransk: gouverner fr(fr), régir fr(fr)

tysk: regieren de(de)