styre

Norsk

Substantiv

styre n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. håndtak til å styre med
2. makt, ledelse

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
styr	styret	styrer	styra	(bokmål/riksmål)
styr	styret	styrer	styrene	(bokmål/riksmål)
eit styr	styret	styr	styra	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• ratt

Avledede termer

• bystyre

Verb

styre (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. føre, lede
2. (politikk) herske, regjere
3. stagge, beherske

   Du må lære deg å styre sinnet ditt.

4. holde en viss retning; stevne
5. (grammatikk) bestemme kasus

   På tysk styrer "wegen" genitiv.

Synonymer

• regjere

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å styre, styra	styrer	styrte	har styrt	styr, styre, styra	styrande	styrast	(nynorsk)
å styre	styrer	styrte	har styrt	styr	styrende	styres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

føre, lede

fransk: gouverner fr(fr), diriger fr(fr)

herske, regjere

engelsk: govern en(en), control en(en) fransk: gouverner fr(fr), régner fr(fr)

stagge, beherske

fransk: gouverner fr(fr), dominer fr(fr)

holde en viss retning, stevne

bestemme kasus

engelsk: govern en(en) fransk: gouverner fr(fr), régir fr(fr)

tysk: regieren de(de)