Hopp til innhold

retning

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

retning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. geografisk orientering, der noe ligger
  2. (overført) slik noe kan utvikle seg; kurs, orientering
    En utvikling i retning sentralisert ledelse vil bryte med selskapets mål om lokal medvirkning.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en retning retningen retninger retningene (bokmål/riksmål)
retning retninga retninger retningene (bokmål/riksmål)
ei retning retninga retningar retningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Avledede termer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

retning c

  1. retning