styrte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

styrte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (intransitivt) falle
    Fossen styrter ned i juvet.
  2. (transitivt) skyve ut over en kant
    I oldtiden styrtet man de dødsdømte utfor et stup.
  3. (intransitivt) haste avsted raskt og plutselig
    Han styrtet ut av døren.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å styrte, styrta styrter styrtte har styrtt styrt, styrte, styrta styrtande styrtast (nynorsk)
å styrte styrter styrtte har styrtt styrt styrtende styrtes (bokmål/riksmål)

Verb 2[rediger]

styrte

  1. bøyningsform av styre