føre

Fra Wiktionary
Se også: fore, fòre, fôre, og före

Norsk[rediger]

Adverb[rediger]

føre (bokmål/riksmål)

  1. som er fastsatt, som er planlagt
    Har du noe føre?
    Nansen satte seg føre å gå til polen.

Andre former[rediger]

  • fore (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Substantiv[rediger]

føre n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. førbarhet ved en vei eller på overflate, spes. i forbindelse med snø

Verb[rediger]

føre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. lede
    Alle veier fører til Rom.
    Kjentmannen førte gruppen trygt over breen.
  2. skrive, ha ansvar for
    føre regnskap
    føre i pennen
    føre inn en stil
  3. ha i butikk
    Fører dere strikk?

Synonymer[rediger]

(lede) lose
(ha i butikk) ha

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å føre, føra fører førte har ført før, føre, føra førande førast (nynorsk)
å føre fører førte har ført før førende føres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Preposisjon[rediger]

føre

  1. før, tidligere