rett

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

rett (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Riktig valg i noe.
  2. Om linjer og lignende, at alle punktene ligger på én linje; ikke har skjevheter eller lignende.
  3. (geometri) Om en vinkel, at den er akkurat 90°.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
rett rett rett rette rette (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
rett rettere rettest (Bokmål/Riksmål)
rett rettare rettast (Nynorsk)

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

rett m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. rettighet, privilegium
  2. sted der juridiske tvister avgjøres
  3. et organ som feller dom i juridiske tvister; domstol

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rett retten rettar rettane (Nynorsk)
en rett retten retter rettene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

rett m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. tilberedt mat som enten serveres som et eget måltid, eller - særlig ved festlige anledninger - som del av et større måltid

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål,
substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk
)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rett retten retter rettene (Nynorsk)
ein rett retten rettar rettane (Nynorsk)
en rett retten retter rettene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Hyponymer[rediger]

Hyperonymer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]