rette

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

rette (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre om noe som er feil, så det blir riktig
    Jeg rettet skrivefeilene korrekturprogrammet i tekstbehandleren hadde påpekt.
  2. påpeke/kontrollere for feil
    Læreren rettet stiler.
    Fatter'n retter på alt jeg sier!
  3. gjøre noe som er bøyd, krumt e.l. rett
    Han rettet ryggen.
  4. henvende seg til; stile, adressere
    Talen rettet seg særlig til ungdommen.
    Brevet var rettet til statsministeren.
  5. peke, sikte mot noe(n)
    Han rettet geværet mot elgoksen.
  6. (i faste uttrykk, muligens bare nedenstående) henrette
    rette baker for smed.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å rette, retta rettar retta har retta rett, rette, retta rettande rettast (nynorsk)
å rette, reta retter rette har rett ret, rette, reta retande retast (nynorsk)


å rette retter retta har retta rett rettende rettes (bokmål)


å rette retter rettet har rettet rett rettende rettes (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

rette (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av rett
  2. bøyningsform av rett



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

rette

  1. rette