stump

Norsk

Substantiv

stump m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. rest, noe som er igjen
2. ende

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stump	stumpen	stumpar	stumpane	(nynorsk)
en stump	stumpen	stumper	stumpene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

noe som er igjen

dansk: stump da(da) engelsk: stump en(en)

spansk: romo es(es)

Adjektiv

stump (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som har avrundet ende, til forskjell fra spiss ende.
2. (geometri) Om vinkler, som er større enn 90°.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
stump	stump	stumpt	stumpe	stumpe	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Se også

• (om vinkler) rett, spiss

Oversettelser

Om vinkler, som er mer enn 90°

engelsk: obtuse en(en) fransk: obtus fr(fr)

tysk: stumpf de(de)

Dansk

Substantiv

stump c

1. stump

Engelsk

Wikipedia på engelsk: stump – leksikonoppføring

Wikipedia ^en

Substantiv

stump (flertall: stumps)

1. stump
2. stubbe
3. (politikk) taleplattform
4. (politikk) stedet hvor ovenstående er plassert
5. (kunst) tegneverktøy laget av rullet papir
6. påle av tre eller betong til bruk for å støtte opp et hus

Avledede termer

• stumps
• pull up stumps
• on the stump

Verb

stump (tredje person entall presens stumps, presens partisipp stumping, preteritum og perfektum partisipp stumped)

1. (transitivt) å stoppe, forvirre eller befippe
2. (intransitivt) å forvirre; å være ute av stand til å finne et svar på et spørsmål eller problem

   This last question has me stumped.

3. (intransitivt) å gjennomføre en politisk kampanje

   He’s been stumping for that reform for months.

4. (cricket, intransitivt) å få den som slår (the batsman) ut (to be stumped)
5. (intransitivt) å gå med tung eller klumsete gange