Hopp til innhold

rettighet

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

rettighet m (bokmål), c (riksmål)

  1. det man etter lov eller vedtekter har rett til å få, det man etter gitte prinsipper har eller skal gis lov til
    • Urfolk og individer tilhørende urfolk er frie og likeverdige med alle andre folk og individer, og har rett til frihet fra enhver form for diskriminering i utøvelsen av sine rettigheter, særlig den rett som er grunnet i deres opprinnelse eller identitet som urfolk. 
      – FNs erklæring om urfolks rettigheter, artikkel 2

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en rettighet rettigheten rettigheter rettighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

[rediger]

Sammensetninger

[rediger]

Oversettelser

[rediger]