rettighet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
rettighet m (bokmål), c (riksmål)
- det man etter lov eller vedtekter har rett til å få, det man etter gitte prinsipper har eller skal gis lov til
- Urfolk og individer tilhørende urfolk er frie og likeverdige med alle andre folk og individer, og har rett til frihet fra enhver form for diskriminering i utøvelsen av sine rettigheter, særlig den rett som er grunnet i deres opprinnelse eller identitet som urfolk. – FNs erklæring om urfolks rettigheter, artikkel 2
- Urfolk og individer tilhørende urfolk er frie og likeverdige med alle andre folk og individer, og har rett til frihet fra enhver form for diskriminering i utøvelsen av sine rettigheter, særlig den rett som er grunnet i deres opprinnelse eller identitet som urfolk.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en rettighet | rettigheten | rettigheter | rettighetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Sammensetninger[rediger]
Oversettelser[rediger]
rett — se rett