dom

Fra Wiktionary
Se også: -dom og Dom

Norsk[rediger]

Pronomen[rediger]

dom

  1. personleg pronomen tredje person fleirtal i fleire dialekter
    • Pass deg for dom som slår og tru itte dom som klappe. 
      – «Trost i taklampa», Alf Prøysen, 1950
    Dom som sier dom er dumme, dom er dumme, dom

Andre former[rediger]

de, dem, dei

Grammatikk[rediger]

Personlig pronomen tredje person fleirtal
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
dom dom dommes dommes dommes dommes upplendsk

Refleksive pronomen, se seg

Substantiv 1[rediger]

dom m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (jus) avgjerd i ei rettsak
    Forbrytaren fekk ein hard dom.
  2. endeleg, autoritativ avgjerdsle
    Dommen var til bortelagets fordel.
  3. kritisk vurdering
    Konserten fekk ein hard dom.
  4. vesen, væremåte, sjå og -dom
    Vi handlar julegåver i dyre domar.

Ordsoge[rediger]

Frå norrønt dómr («avgjerd») etter eit eldre ord for å gjere. Sjå engelsk: do en(en) og tysk: tun de(de).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein dom domen domar domane (nynorsk)
ein dom dommen dommar dommane (nynorsk)
en dom dommen dommer dommene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Relaterte termar[rediger]

domar, dommer, døme, dømme

Omsetjingar[rediger]

Substantiv 2[rediger]

dom m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Hovudkyrkje, domkyrkje/domkirke
    Me gifta oss i domen.
  2. Kuppelforma takkonstruksjon
    Kirka hadde en stor dom.

Ordsoge[rediger]

Frå latin domus («hus»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein dom domen domar domane (nynorsk)
en dom domen domer domene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

katedral, kuppel

Relaterte termer[rediger]

domprost, dompap

Omsetjingar[rediger]

Substantiv 3[rediger]

dom m (nynorsk)

  1. grann
    Ikkje domen – Ikkje eit grann

Ordsoge[rediger]

Frå dom («rettsavgjerd»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein dom dommen dommar dommane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

grann, smule



Slovensk[rediger]

Substantiv[rediger]

dom

  1. hjem, hjemsted

Grammatikk[rediger]

entall totall flertall
nominativ dom domova
doma
domovi
genitiv doma domov domov
dativ domu domovoma
domoma
domovom
akkusativ dom domova
doma
domove
lokativ domu domovih
domih
domovih
domeh
instrumentalis domom domovoma
domoma
domovi

Uttale[rediger]

IPA: [doːm]


Beslektede termer[rediger]

domoljub, domovina, domski