dommar
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dommar m (nynorsk)
- Person som avgjer noko, med mynde til å ta avgjerder.
- (jus) person tilsett i ein domstol, med mynde til å treffe dømmande avgjerder
- (sport) person som dømmer ved konkurransar, leder konkurransen og ser til at reglane blir følgt
Andre former[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein dommar | dommaren | dommarar | dommarane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Synonymer[rediger]
- (jus) assessor
Samansetjingar[rediger]
- fagdommar
- fredsdommar
- hjelpedommar
- høgsterettsdommar
- kampdommar
- lekdommar
- linjedommar, linedommar
- meddommar
- overdommar
Substantiv[rediger]
dommar (nynorsk)
- bøyningsform av dom