domar

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

domar m (nynorsk)

  1. (jus) Offentlig person som har ansvar for dømmende virksomhet ved domstolsbestemmelser.
  2. Person som avgjør noens eller noes skjebne i sak.
    Maria vart vald som domar i saka og bestemde at Eva fekk bli.
  3. (sport) Person som dømmer ved konkurranser, leder konkurransen og ser til at reglene følges.
    Bror min var domar under fotballkampen på laurdag.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein domar domaren domarar domarane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Substantiv[rediger]

  1. bøyningsform av dom



Portugisisk[rediger]

Verb[rediger]

domar

  1. temme

Grammatikk[rediger]



Spansk[rediger]

Verb[rediger]

domar

  1. temme

Etymologi[rediger]

Fra latin domare, fra domus («hus»)

Uttale[rediger]

IPA: [ doˈmaɾ]


Grammatikk[rediger]


Synonymer[rediger]