Hopp til innhold

dommer

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

dommer m (bokmål), c (riksmål)

  1. (jus) Offentlig person som har ansvar for dømmende virksomhet ved domstolsbestemmelser.
  2. Person som avgjør noens eller noes skjebne i sak.
    Maria fungerte som dommer i saken, og avgjorde at tingene skulle kastes.
  3. (sport) Person som dømmer ved konkurranser, leder konkurransen og ser til at reglene følges.
    Broren min var dommer under fotballkampen på lørdag.

Andre former

[rediger]

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
dommer dommeren dommere dommerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Substantiv

[rediger]

dommer

  1. bøyningsform av dom



Dansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

dommer c

  1. (jus, sport) dommer

Substantiv

[rediger]

dommer

  1. bøyningsform av dom