dommer

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

dommer m (bokmål), c (riksmål)

  1. (jus) Offentlig person som har ansvar for dømmende virksomhet ved domstolsbestemmelser.
  2. Person som avgjør noens eller noes skjebne i sak.
    Maria fungerte som dommer i saken, og avgjorde at tingene skulle kastes.
  3. (sport) Person som dømmer ved konkurranser, leder konkurransen og ser til at reglene følges.
    Broren min var dommer under fotballkampen på lørdag.

Andre former[rediger]

Gramatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
dommer dommeren dommere dommerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

dommer

  1. bøyningsform av dom



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

dommer c

  1. (jus, sport) dommer

Substantiv[rediger]

dommer

  1. bøyningsform av dom