dømme

Norsk

Verb

dømme (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (transitivt) avsi dom over noe eller noen.

Uttale

• (Østnorsk) ['døm.mɛ] (Infinitiv)
• (Nord-Trøndelag) [ˈdøm] (Infinitiv)

Andre former

• døme (nynorsk)

Beslektede termer

• dommer/dommar
• dom

Avledede termer

• fordømme

Grammatikk

Bøyning (sammentrukket)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å dømme	dømmer	dømte	har dømt	døm	dømmende	dømmes	(bokmål/riksmål)
å dømme, dømma	dømmer	dømte	har dømt	døm, dømme, dømma	dømmande	dømmast	(nynorsk)
å dømme, dømma	dømmer	dømde	har dømt	døm, dømme, dømma	dømmande	dømmast	(nynorsk)

Oversettelser

{Avsi dom

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: judge en(en) esperanto: juĝi eo(eo) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: juger fr(fr) interlingua: judicar ia(ia)

italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it russisk: судить ru(ru) spansk: juzgar es(es) svensk: döma sv(sv) tysk: verurteilen de(de)

Referanser

• «dømme» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «dømme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.