døme
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
døme
- enkelttilfelle, eksempel
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| døme | dømet | dømer | dømene | (bokmål/riksmål) |
| døme | dømet | døme | døma | (bokmål/riksmål) |
| eit døme | dømet | døme | døma | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslektede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
eksempel — se eksempel
Verb[rediger]
døme (nynorsk)
- (transitivt) avseie dom over noko eller nokon.
Uttale[rediger]
Andre former[rediger]
- dømme (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Avledede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett og uregelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å døme, døma | dømer | dømte | har dømt | døm, døme, døma | dømande | dømast | (nynorsk) |
| å døme, døma | dømer | dømde | har dømt | døm, døme, døma | dømande | dømast | (nynorsk) |
Oversettelser[rediger]
dømme — se dømme
Referanser[rediger]
- «døme» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «døme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.