tun
- Se også: Tun
Innhold
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tun n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- et åpent, sentralt samlingssted innenfor et gårdsbruk eller mellom flere bygårder
- På noen gårder får hønsene gå fritt på tunet.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | | ||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et tun | tunet | tun | tunene | (Bokmål/Riksmål) |
| et tun | tunet | tun | tuna | (Bokmål) |
| eit tun | tunet | tun | tuna | (Nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
tun c
Synonym[rediger]
Tysk[rediger]
Verb[rediger]
tun (sterkt, tredjeperson entall presens tut, fortid tat, hjelpeverb haben, perfektum partisipp getan)
- gjøre
- Ich habe heute viel zu tun. – Jeg har mye å gjøre i dag.
