tun
- Se også: Tun
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tun n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- et åpent, sentralt samlingssted innenfor et gårdsbruk eller mellom flere bygårder
- På noen gårder får hønsene gå fritt på tunet.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| tun | tunet | tun | tunene | (bokmål/riksmål) |
| tun | tunet | tun | tuna | (bokmål) |
| eit tun | tunet | tun | tuna | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
tun c
Synonymer[rediger]
Tysk[rediger]
Verb[rediger]
tun (sterkt, tredjeperson entall presens tut, fortid tat, hjelpeverb haben, perfektum partisipp getan)
- gjøre
- Ich habe heute viel zu tun. – Jeg har mye å gjøre i dag.
Beslektede termer[rediger]
Usbekisk[rediger]
Substantiv[rediger]
tun
Etymologi[rediger]
Fra urtyrkisk *tün
Grammatikk[rediger]
| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | tun | tunlar |
| genitiv | tunning | tunlarning |
| dativ | tunga | tunlarga |
| akkusativ | tunni | tunlarni |
| lokativ | tunda | tunlarda |
| ablativ | tundan | tunlardan |
Uttale[rediger]
- IPA: [tun]