natt

Norsk

Substantiv

natt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Den tiden av døgnet det er mørkt, mellom kveld og morgen.

   Om vinteren er natta lang.

   • Når nettene blir lange og kulda setter inn da sier vesle musemor til ungeflokken sin: «Hvis ingen går i fella, men passer seg for den skal allesammen snart få feire jul igjen!» 
     – «Musevisa», Alf Prøysen, 1946

Etymologi

Fra norrønt nátt eller nótt

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en natt	natten	netter	nettene	(bokmål/riksmål)
ei natt	natta	netter	nettene	(bokmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonym

• dag

Faste uttrykk

• forskjellige som dag og natt

Oversettelser

Mørk del av døgnet

afrikaans: nag af(af) dansk: nat da(da) c engelsk: night en(en) esperanto: nokto eo(eo) fransk: nuit fr(fr) interlingua: nocte ia(ia)

nederlandsk: nacht nl(nl) polsk: noc pl(pl) russisk: ночь ru(ru) spansk: noche es(es) f svensk: natt sv(sv) c tysk: Nacht de(de) f

---

Svensk

Substantiv

natt c

1. natt