kveld

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kveld m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Den delen av dagen som varer fra ettermiddag til natt.
    En fin kveld.
    Om kvelden var vi på tur.
  2. Når den mørkner.
  3. begivenhet på kvelden, som visekveld, jentekveld
  4. avslutning, ende, slutt (på livet, epoke m.m)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt kveld.

Uttale[rediger]

  • IPA: [ˈkʋel]

Bøyning[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kveld kvelden kveldar kveldane (Nynorsk)
en kveld kvelden kvelder kveldene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Islandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kveld n

  1. kveld

Etymologi[rediger]

Fra norrønt kveld.

Synonymer[rediger]


Norrønt[rediger]

Substantiv[rediger]

kveld

  1. kveld