kveld

Norsk

Substantiv

kveld m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (tidsregning) Den delen av dagen som varer fra ettermiddag til natt.

   En fin kveld.

   Om kvelden var vi på tur.

2. Når den mørkner.
3. begivenhet på kvelden, som visekveld, jentekveld
4. avslutning, ende, slutt (på livet, epoke m.m)

Etymologi

Fra norrønt kveld.

Uttale

• IPA: [ˈkʋel]

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kveld	kvelden	kveldar	kveldane	(nynorsk)
en kveld	kvelden	kvelder	kveldene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• aften (bokmål/riksmål)
• aftan, eftan (nynorsk)

Avledede termer

• kveldsmat

Oversettelser

periode av døgnet, mellom dag og natt

afrikaans: aand af(af) dansk: aften da(da) c, kvæld da(da) c engelsk: evening en(en) esperanto: vespero eo(eo) finsk: ilta fi(fi) fransk: soir fr(fr) m færøysk: kvøld fo(fo) n georgisk: საღამო ka(ka) (saghamo) interlingua: vespere ia(ia)

islandsk: kveld is(is) n, kvöld is(is) n litauisk: vakaras lt(lt) nederlandsk: avond nl(nl) norrønt: kveld russisk: вечер ru(ru) (večer) spansk: noche es(es) f svensk: kväll sv(sv) c, afton sv(sv) c tsjekkisk: večer cs(cs) m tyrkisk: akşam tr(tr) tysk: Abend de(de) m

Referanser

• «kveld» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «kveld» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Islandsk

Substantiv

kveld n

1. kveld

Etymologi

Fra norrønt kveld.

Synonymer

• kvöld

---

Norrønt

Substantiv

kveld n

1. kveld