begivenhet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
begivenhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- noe som skjer eller finner sted, spesielt om noe viktig eller bemerkelsesverdig
Etymologi[rediger]
Sammensatt av begi + -het. Etter tysk Begebenheit
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en begivenhet | begivenheten | begivenheter | begivenhetene | (bokmål/riksmål) |
begivenhet | begivenheta | begivenheter | begivenhetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
(betydningsfull eller bemerkelsesverdig) hendelse
|
Referanser[rediger]
- «begivenhet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «begivenhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).