mistillit

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mistillit m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. tilfelle av at noen ikke har tillit til noen

Etymologi[rediger]

mis- + tillit

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) mistillit mistilliten Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Sammensetninger[rediger]