mistillit
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
mistillit m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- tilfelle av at noen ikke har tillit til noen
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) mistillit | mistilliten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |