tillit
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tillit m og f (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)
- Det å lite på noko(n).
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Frå norrønt tillit: omsyn, vørdnad. Av til og hlit («det som held, det som er tilstrekkeleg»), av hlîtô frå indogermansk clîd («lene seg på, støtte seg til»).
Relaterte termer[rediger]
Relaterte termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (substantiv ho- og hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei tillit | tillita | tilliter | tillitene | (bokmål/nynorsk) |
(ei) tillit | tillita | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
en tillit | tilliten | tilliter | tillitene | (bokmål/riksmål) |
ein tillit | tilliten | tillitar | tillitane | (nynorsk) |
(ein/en) tillit | tilliten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Omsetjingar[rediger]
tillit
|
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
tillit c