tillit

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tillit m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Det å lite på noko(n).
    Eg har tillit til deg.
    Regjeringa manglar tillit hos folk.
    Han viste meg en stor tillit.

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).


Synonym[rediger]

tiltru, tiltro

Etymologi[rediger]

Frå norrønt tillit: omsyn, vørdnad. Av til og hlit («det som held, det som er tilstrekkeleg»), av hlîtô frå indogermansk clîd («lene seg på, støtte seg til»).

Relaterte termer[rediger]

lit, lite

Relaterte termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøying (substantiv ho- og hankjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ei tillit tillita tilliter tillitene (Nynorsk)
(ei) tillit tillita Telles ikke (Bokmål)
ein tillit tilliten tillitar tillitane (Nynorsk)
(en) tillit tilliten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Omsetjingar[rediger]



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

tillit felleskjønn

  1. tillit

Synonymer[rediger]