monopol
Norsk[rediger]
|
Wikipedia på bokmål: monopol og Wikipedia på nynorsk: monopol – leksikonoppføringer |
Substantiv[rediger]
monopol n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Markedsform hvor kun én bedrift eller person selger et produkt eller en tjeneste, uten konkurranse fra andre.
Etymologi[rediger]
Fra gammelgresk μόνος (monos, «en») + πωλέω (pōleō, «jeg tilbyr, selger»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| monopol | monopolet | monopoler | monopolene | (bokmål/riksmål) |
| monopol | monopolet | monopol | monopola | (bokmål/riksmål) |
| eit monopol | monopolet | monopol | monopola | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||