monopol

Norsk

Wikipedia på bokmål: monopol og Wikipedia på nynorsk: monopol – leksikonoppføringer

Substantiv

monopol n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Markedsform hvor kun én bedrift eller person selger et produkt eller en tjeneste, uten konkurranse fra andre.

Etymologi

Fra gammelgresk μόνος (monos, «en») + πωλέω (pōleō, «jeg tilbyr, selger»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
monopol	monopolet	monopoler	monopolene	(bokmål/riksmål)
monopol	monopolet	monopol	monopola	(bokmål/riksmål)
eit monopol	monopolet	monopol	monopola	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• monopsoni

Oversettelser

Enerett på markedet

engelsk: monopoly en(en) esperanto: monopolo eo(eo)

interlingua: monopolio ia(ia) spansk: monopolio es(es) m