motsigelse

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

motsigelse m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. innvending; motlegg [1][2]
    ikke tåle motsetninger komme med motsetninger
  2. inkonsekvens, misforhold; motsetning, selvmotsigelse, motsetning mellom evne og vilje[3][4]
    Utsagnene stod i motsetning til hverandre

Etymologi[rediger]

Av motsi + -else.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en motsigelse motsigelseen motsigelseer motsigelseene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser[rediger]