motvillig

Norsk

Adjektiv

motvillig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. mot sin vilje; uvillig

Andre former

• motviljug (nynorsk)

Etymologi

Av mot- + villig.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett) Ubestemt Bestemt Entall Flertall Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn motvillig motvillig motvillig motvillige motvillige (bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest) Positiv Komparativ Superlativ motvillig meir motvillig mest motvillig (nynorsk) motvillig mer motvillig mest motvillig (bokmål/riksmål)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
motvillig	motvilligere	motvilligst	(bokmål/riksmål)
motvillig	motvilligare	motvilligast	(nynorsk)

Synonymer

• motstrebende
• vrangvillig
• uvillig

Oversettelser

mot sin vilje

dansk: modvillig da(da) engelsk: reluctant en(en), unwilling en(en)

svensk: motvillig sv(sv) tysk: widerwillig de(de)

Referanser

• «motvillig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «motvillig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Svensk

motvillig

1. motvillig