uvillig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

uvillig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som ikke har lyst til eller ikke vil foreta seg eller gjøre noe bestemt

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Av u- + villig.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
uvillig uvillig uvillig uvillige uvillige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
uvillig meir uvillig mest uvillig (nynorsk)
uvillig mer uvillig mest uvillig (bokmål/riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
uvillig uvilligere uvilligst (bokmål/riksmål)
uvillig uvilligare uvilligast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

uvillig (bokmål/riksmål)

  1. uavhengig eller upåvirket av egne eller andres interesser, følelser eller meninger

Etymologi[rediger]

Av foreldet uvildig, «upartisk», av norrønt vild «velvilje», «ønske»

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
uvillig uvillig uvillig uvillige uvillige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
uvillig mer uvillig mest uvillig (bokmål/riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
uvillig uvilligere uvilligst (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]