nådig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

nådig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som gir nåde, barmhjertig, overbærende, hjelpende
    • “Lille nattergal” ropte den lille kokkepiken ganske høyt. “Vår nådige keiser vil så gjerne at du skal synge for ham” 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Etymologi[rediger]

Av nåde + -ig

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
nådig nådig nådig nådige nådige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
nådig nådigere nådigest (bokmål/riksmål)
nådig nådigare nådigast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]


Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

nådig

  1. nådig

Grammatikk[rediger]

Bøyning av nådig  Positiv Komparativ Superlativ
Attributivt
Ubestemt
entall
Felleskjønn nådig nådigare  
Intetkjønn nådigt
Bestemt
entall
Hankjønn nådige nådigaste
Alle nådiga
Flertall nådiga
  Predikativt
Entall Felleskjønn nådig nådigare nådigast
Intetkjønn nådigt
Flertall nådiga
Kan også gradbøyes med mer og mest.
Adverbsavledning (nådigt)?