nåde

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

nåde m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (utellelig) hjelp; tilgivelse
  2. velvilje
    • “Men den boken jeg har lest det i,” sa keiseren, “er sendt meg fra den stormektige keiseren av Japan, så det kan ikke være løgn! Jeg vil høre nattergalen, den skal være her i kveld, den har min aller høyeste nåde, og kommer den ikke, skal hele hoffet dunkes på magen etter at det har spist kveldsmat.” 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein nåde nåden nådar nådane (Nynorsk)
en nåde nåden nåder nådene (Bokmål/Riksmål)
nåde nåden Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Flertall sjelden brukt, men aktuelt f.eks. i tiltale ("Deres Nåder").

Avledete ord[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]