nærkraft

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

nærkraft m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (fysikk, ofte brukt i flertall) Kraft som virker ved faktisk berøring mellom to legemer, f.eks. ved et støt.

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) nærkraft nærkrafta Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) nærkraft nærkraften Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.